Attende desember
Ære være Skjerve.
Tallet er 18. Som i nummer 18.
Vegard Skjerve.
Prøvespill er en høyst usikker affære. Sannsynligheten for at det koker bort i ingenting er stor, men man kan også finne gull. Eller enda bedre - Vegard Skjerve.
Før sesongen 2008 hadde en 19 år gammel og umerittert Rosenborg-spiller vist seg frem for FK Haugesund. Veien frem til a-lagsspill i Trondheim virket lang og nå var Vegard Skjerve i Haugesund for å overbevise nok til å gå på et sesonglangt utlån til det daværende førstedivisjonslaget.
Vegard Skjerve skulle bli værende i 11 sesonger.
Og bli både forsvarsbauta, signalspiller og det første navnet på blokka når trenerne tok ut laget.
Vegard Skjerve var stødigheten selv. Myten vil ha det til at han leverte en svak forestilling mot Stabæk våren 2011, men aldri igjen. Vegard Skjerve sluttet ganske enkelt å gjøre feil. Til gjengjeld gjorde han det meste riktig.
Fordi han var rask. Fotballklok. Og - på tross av sitt plettfrie ytre - aldri redd for å gå i krigen.
Det lå alltid stor trygghet i å sende FK Haugesund ut i kamp når Vegard Skjerves navn sto i startoppstillingen.
Rennebuens tilstedeværelse hadde en beroligende effekt. På trenerne. Lagkameratene. Og supporterne.
Aldri brautende. Aldri høyrøstet. Men selve personifiseringen på det å lede gjennom å være et eksempel.
Muligens hadde også forbundskontoret i Oslo våknet om Skjerve hadde holdt en høyere profil utenfor banen. Muligens hadde enda større klubber meldt sin interesse dersom han hadde skaffet seg noen samlebåndstatoveringer på underarmen.
Heldigvis gjorde han ikke det, for Vegard Skjerve forble tro mot FK Haugesund gjennom hele karrieren, passerte 300 offisielle kamper og står igjen som en bauta i FKH-historien.
Verdens beste trønder.
