Fjortende desember
Ka e vel ein kanari mot ei måka.
Tallet er 14. Som i klubbens fjortende år.
2007.
Det var lite ved inngangen til 2007 som tilsa at sesongen skulle ende opp på Ullevål. Riktignok går man alltid til en ny sesong med håp og forventning, men som oftest skyldes det x-faktoren. Den udefinerbare variabelen som ser bort fra rasjonalitet og harde fakta og alltid fyller supporterne med drømmer før en sesong. Så også i 2007.
I seriespillet startet man riktignok småhyggelig, men gjennom en kort sommermåned i juni skulle fem tap på seks kamper sette en effektiv stopper for alle forhåpninger man måtte ha om opprykk.
Til slutt endte man opp midt på tabellen - på behørig avstand fra lagene som knivet i toppen.
Men så hadde man Norgesmesterskapet.
Det som startet i mai med 6-1 over Djerv 1919 i turneringens første runde.
Og som via ekstraomganger mot Fløy på Sørlandet, 4-0 hjemme mot Løv-Ham, etmålsseier borte mot Start i sørlendingenes egen hule og siden 6-1 i kvartfinalen mot Nybergsund skulle sørge for at FK Haugesund forble på folks lepper hele dette fotballåret.
14 år etter stiftelsen sto kun en semifinale mot Odd mellom Haugesund og en ny cupfinale. Byens femte.
Det ble en semifinale som siden skulle overskygge selve finalen i ettermæle. Og gå over i historien som en av de lokale historiebøkenes største fotballklassikere.
En liten costaricaner skulle sende FK Haugesund i tidlig ledelse foran et fullsatt stadion og siden skulle Per Morten Kristiansen, fandenivoldskhet og flaks sørge for å ri av det massive Odd-trykket. Ullevål var et faktum!
Da novemberdagen siden kom skulle cupaskeladden fra Haugalandet få det tøft på nasjonalarenaen. Divisjonsforskjellen ble for stor og Lillestrøm vant fortjent 2-0 mot et FK Haugesund som holdt stand i vel en time og som kun tidvis klarte å yppe seg.
Haugalendingen var uansett fornøyd. Fotballåret 2007 ble til noe langt mer enn de fleste hadde håpet og trodd ved inngangen til fotballåret.
Og klubben fikk med seg et ikonisk lagbilde.
