Tiende desember
Det magiske nummeret.
Tallet er ti. Som i det magiske nummeret.
Som i Maradona. Messi. Pele. Totti. Zlatan. Zidane. Sandberg.
Det finnes ikke noe nummer som bygger større fallhøyde i fotball enn nummer 10. Tieren er forbeholdt maestroen. Orkesterlederen. Dirigenten. Den som setter tempoet, viser frem reportoaret og stjeler overskriftene.
Som Maradona. Messi. Pele. Platini. Totti. Zlatan. Zidane. Sandberg.
Ikke noe nummer fremkaller større forventninger om det ekstraordinære. Om begavelse og talent, nykker og heltedyrkelse. Samt en sterk motvilje mot å bidra i det defensive.
Som Maradona. Messi. Pele. Platini. Totti. Zlatan. Zidane. Sandberg.
Man skal vokte seg vel for å snakke ned venstrebacker fra Vats, men en venstreback fra Vats kan aldri bli nummer ti. Det ville utfordre fotballens uskrevne regler for mye. På samme måte som skamferte midtstoppere fra Vea eller en benkesliter fra Bjoa ville gjøre det.
En 10-er må konsentrere seg om det offensive. Helst sentrert i banen. På midten, som spiss eller vakende mellom begge posisjonene. Gjerne i en fri rolle. Uten tøyler.
Uten andre instruksjoner enn å la instinktet styre.
Tieren skal være ledestjernen og den alle ser til når laget sliter. Den alle forventer skal snu kampbildet og gjennom øyeblikkets genialitet sørge for at man vinner på tross av å være hardt presset gjennom hele oppgjøret.
Gamechangeren.
Den som åpner opp forsvaret eller scorer seiersmålet.
Som Maradona. Messi. Pele. Totti. Zlatan. Zidane. Og Sandberg.
