Trettende desember
Det forbudte draktnummeret.
Tallet er tretten. Ulykkestallet.
Som i flaks. Og uflaks
Fotball er et marginalt spill og ofte er det tilfeldigheter som avgjør i kampens hete.
Som at man kun er en millimeter fra å nå innlegget. Som at marginer avgjør om skuddet sniker seg innenfor eller utenfor stengene. Som at det kommer en intetanende støvelsnute eller et forvirret bakhode i veien og blokkerer for seiersmålet.
Som at pipeblåseren i sort bommer på en avgjørelse.
Ved å bryte ned fotballkampens 90 minutter vil man se at det som til slutt avgjør er brøkdelen av sekundet.
«Og så må du ha litt flaks» hører man ofte trenere si før kamp. Selv om de ellers i uken gjør sitt ytterste for å eliminere og gjøre seg uavhengig av fenomenet.
FK Haugesund har hatt sin porsjon av begge deler. Flaks. Og uflaks.
Straffesparket som endte i Djupaskarsvegen fordi eksekutøren skled på underlaget.
Stolpetreffet i Eindhoven som ville gitt ekstraomganger mot et lag som allerede hang på knærne.
Vridningen i kneet på treningsfeltet.
Matforgiftningen på Sørlandet.
Prøvespilleren som aldri rakk flyet.
Marginer på så mange områder og så mange steder som alene eller i sum er med og påvirker utfallet og resultatet i kampene. Og på sesongen.
Bare spør spillerne. De som har en kampdag full av faste og merksnodige ritualer fordi de ikke tar sjansen på å utfordre skjebnen og hellet.
De som alltid snører på seg høyre støvel før den venstre.
De som har en lykkebokser under shortsen.
De som på vei til kamp må følge en fast rute.
Og som kysser relieffene.
Fordi flaksen ikke er noe man vil utfordre.
