Tyvende desember
Litt brask. Mye bram.
Tallet er 20. Som i 20-årsjubileet.
Bronselaget.
Det var en klubb med vind i seilene som gikk inn i jubileumsåret 2013. Ikke bare skulle klubben ta kvantesprang mtp fasiliteter i løpet av året - overgangsvinduet bar også bud om at noe stort var i gjære.
Christian Gytkjær var ankommet fra Danmark - etter en produktiv høst i Sandnes-Ulf - og fått følge av landsmannen og klubbkameraten Henrik Kildentoft. Verdens svenskeste brasilianer, Daniel Bamberg, hadde dessuten også gjort araber av seg, og med han en frisparksfot i verdensklasse.
Riktignok startet man på det jevne. 0-3 i serieåpningen i Aalesund helte kaldt vann i årene til de største optimistene, og så sent som på sensommeren tydet alt fortsatt på en sesong som Middelhavsfarere.
Det var først i det løvet begynte å gulne at det for alvor ble «drag under galosjerna».
Åtte seire, tre uavgjort og kun to tap på de siste tretten kampene skulle sørge for å gjøre FK Haugesund til sesongens høstlag og løfte klubben helt opp i diskusjonen om fordelingen av medaljene.
At man parallelt også spilte seg helt frem til semifinalen i Norgesmesterskapet underbygget bare følelsen av at det hvilte noe stort over jubileumsåret - selv uten en skadeplaget Geir Ludvig Fevang og en Alexander Søderlund som i løpet av sommeren hadde gjort Rosenborg-spiller av seg.
Da Kristoffer Haraldseid skled inn 3-1 på overtid mot Odd i nest siste serierunde - gjorde han det ikke bare foran en fullsatt Krafttribune som hadde åpnet en måned tidligere - han sikret også klubben seriebronse og europacupspill for første gang i klubbens historie.
20-årsjubileet hadde ikke bare overgått alle forventninger - det hadde også bekreftet at de som våget å tenke stort tilbake i 1993 hadde vært inne på noe.
20 år etter at moderskipet tok av fra jordens overflate var månelandingen et faktum.
Og FK Haugesund endelig plassert på fotballkartet.
